Tidenes ferie

Som noen kanskje har fått med seg så har jeg vært på en lengre seilferie med min barn denne sommeren. Og, oppsummert må jeg si at dette var tidenes beste ferie noensinne.

Da ferien startet var jeg rimelig spent på hvordan det skulle gå med å være samlet i en hel måned i en 24 fot liten seilbåt. Ville det bli for trangt, ville vi gå hverandre på nervene eller ville det rett og slett bli kjedelig for barna!?!

Mine bekymringer skulle vise seg å være helt grunnløse, for ferien og turen over Kattegat, oppover i den svenske skjærgården og på tur over Skagerak, samt Oslofjorden, ble en suksess! Ikke bare at vi opplevde mye, men jeg har noen ekstremt snille barn som spiller godt på lag.

Vinga fyr – et høydepunkt i ferien
I løpet av ferien la vi til i et dusin havner, og for meg var nok høydepunktet Vinga fyr ved innseilingen mot Gøteborg. Dette var en liten havn med spartanske forhold sett opp mot en del av de andre havnene vi lå i, men det var det flotteste og hyggeligste stedet på vår tur sett med mine øyne.

På Vinga var det ikke dusj og vannklosett, men “utedo” og kroppsvask i sjøen for min del. I en 24-fots seilbåt har vi ikke luksus som stor vanntank og dusj.
Her var det ekte natur, allsang på brygga om kvelden og masse hyggelige mennesker. Allsangen var selvfølgelig da i Evert Taubes spor da han vokste opp på øya sammen med sin fyrvoktende far.
Allsangen ble ledet av en norsk kar som hvert år reiser rundt og spiller litt for hyggens skyld i forskjellige havner. God stemning, god mat og drikke gjorde våre to kvelder på Vinga til mitt høydepunkt i ferien.

Ligge på skrå er kult
Når man seiler handler det jo ofte mye om å ligge på skrå, og noen liker det ikke i det hele tatt. Dette er ikke tilfelle med mine barn. For da jeg spurte hva de husket best, og kanskje likte best med ferien, så var det at vi hadde ligget på skrå.

Som min yngste sa; – Det er kult pappa!

Og, det er faktisk ganske kult å ligge på skrå og bare seile gjennom bølgene med vinden stabilt i seilet. Ingen motorlyd, bare lyden fra vannet, fuglene og sangen vår.
Ja, for sang og latter har det vært mye av på turen. I seks knop med vann til ripa satt vi og sang for full hals alle fire da vi krysset Oslofjorden på vei til Østre Bolærne fra Strømstad. En etappe jeg kommer til å huske for livet, for høyere stemning ombord enn da har vi ikke hatt på hele turen.

Nådde såvidt frem
Bank i bordet, hele turen gikk så og si uten noen form for problemer. Riktignok er seilet sydd en gang i løpet av ferien, og jeg fikk tau i propellen på vei ut fra Käringön. Men, ellers har alt gått helt supert.

Det siste skulle imidlertid vise seg å ha litt konsekvenser da jeg ankom Horten. For her ble det slutt på fremdriften. Med en knops fart nådde jeg ankerbøya, men fikk problemer med å få baugen helt inn til brygga. Med god hjelp fra nabobåter og en ung kar i gummibåt fikk vi nå fortøyd oss slik vi skulle.

Etter en del sjekking frem og tilbake, dykker under båten og konsultering med verksted er det mer eller mindre fastslått at båten må på land og girkasse repareres.
Så her ligger jeg i Horten og venter på at motor skal fikses, og at jeg kan få seilt videre innover i Oslofjorden.

På tross av at motor har streiket og jeg nå ligger i Horten, kan jeg med stor selvsikkerhet si at dette har vært tidenes ferie for meg. En ferie jeg aldri kommer til å glemme.

Litt kuriosa:
Båten er en Granada24, vi logget 328 nautiske mil i ferien, med toppfart på 7,7 knop og en snittfart på 3,2 knop.