Da er jeg kommet meg frem til Kina. Etter en lang reise som var både kjedelig og slitsom så kom jeg da meg endelig frem.
Nå er det håndball-vm og mitt prosjekt Handballmagasinet.no som står på agendaen de snaue tre ukene jeg skal være her.
Jeg vil forsøke å formidle mine inntrykk underveis i bloggen i tillegg til artiklene og bildene jeg skriver på Handballmagasinet.no.
Reisen
Jeg startet reisen onsdag morgen hvor jeg satte meg i bilen i morgenrushet for å komme meg til Gardermoen. Parkerte et godt stykke unna selve flyplassen, så jeg måtte vente på bussen som fraktet meg inn til terminalen. Og, selvfølgelig skulle dette være den kaldeste morgenen hittil i vinter. Med minus syv kalde på gradestokken stod jeg og smådanset mens jeg ventet på bussen.
Inne på selve flyplassen gikk alt smertefritt. Det er jo “gjør-det-selv” på det meste nå, så jeg sjekket inn – leverte bagasjen og skled rett igjennom sikkerhetskontrollen. Omtrent ingen venting, i alle fall ikke mer enn at selv en med liten smak for køer kunne klare det.
Oslo-London-Shanghai
Siden Norge er et lite land har vi ikke noen direkteruter til Shanghai og jeg valgte da å fly via London med British Airways. Dette var selvfølgelig mye fordi det var et av de rimeligste alternativene. Som gründer er man opptatt av å få mest mulig ut av hver krone som skal ut av kassen.
Flyturen til London gikk ganske så fint, bortsett fra det kvarteret vi ble forsinket da vi ikke fikk lande med en gang. Om det var det tette været eller om det var andre ting er jeg fremdeles litt usikker på, men med opprinnelig kun en time mellom landing på Heathrow og take-off til Shanghai ble det selvfølgelig nå strake veien gjennom nye sikkerhetskontroller og mot boarding.
Jeg rakk boarding før de eventuelt begynte å kalle meg opp og fant min vinduesplass rett bak venstre vinge. Og, hadde det ikke vært for han som hele tiden skulle plante et bein i seteryggen så hadde dette vært en helt grei sitteplass.
Lite søvn
Og, på grunn av denne karen i setet bak meg ble det lite søvn da han klarte å kjøre beinet, eller hva det nå var, inn i seteryggen hver gang jeg var på vei inn i drømmeland.
Selvfølgelig var det heller ikke enkelt å sovne når man vanligvis ikke er i seng så tidlig hjemme heller, så her ble det landing i Shanghai uten søvn. Noe det heller ikke ble noe av før kvelden lokal tid kom.
En helt annen kultur
Etter landing i Shanghai var det utfylling av skjemaer. Både en erklæring på at jeg var frisk som en fisk, og en innreiseseddel.
Alt gikk som et smurt oljemaskineri gjennom kontroller og bagasjehenting. Nå var det på tide å komme seg videre til destinasjonen Suzhou.
Arrangøren av håndball-vm hadde heldigvis laget en kort og grei forklaring på hva som beste reisevei for å komme seg til Suzhou. Jeg valgte den rimelige måten. Buss og tog!
Jeg fulgte skiltene mot buss nr 5 som skulle ta meg inn til Shanghai Railwaystation og allerede her fikk jeg en liten smak på hva som skulle vente meg videre. Sjåfører! For her var det en ivrig, pent kledd, kar som gjerne ville kjøre meg inn til togstasjonen for 150 yuan. Og, siden jeg allerede hadde bestemt meg for å ta bussen takket jeg pent nei til han, selv om han gjorde et par spede forsøk etterpå også.
Bussen kom og jeg betalte de 22 yuan for bussbilletten inn til byen. Og, det var her jeg skulle merke at det var stor forskjell på norsk og kinesisk kultur. For her var det tydeligvis den sterkestes rett til å komme seg frem i trafikken.
Med en hånd på rattet og den andre på hornet gasset bussjåføren seg gjennom trafikken. Og, selv om det var som sild i tønne var det bare å legge seg på hornet og snirkle seg mellom bilene fra fil til fil og gjerne midt i mellom filene.
At jeg satt litt spent på når det skulle smelle var vel bare fornavnet. Men, etter en drøy time var vi fremme ved togstasjonen hvor en gjeng med enda mer salgsivrige sjåfører stod og ventet. Igjen var det å avslå da jeg hadde bestemt meg for å ta toget.
På togstasjonen var det en hel hall med selvbetjente billettautomater. Og, der stod jeg i kø og se den ene kineser etter den andre trøble med å bestille seg en billett. Kunne det virkelig være så vanskelig å bestille seg en billett var tankene som rant gjennom hodet mitt. Tenk om jeg havner på galt sted.
Men, heldigvis var det også engelsk språk, og en rimelig grei automat å bestille på – så 1-2-3 tastetrykk og betaling så stod jeg der med en togbillett til Suzhou for 26 yuan. Dette var da en økonomibillett som sikret meg en reservert sitteplass. De to andre alternativene var business og ståplass.
Siden de to første togene var utsolgt ble det et par timer å vente, noe som forsåvidt var greit. Da fikk jeg muligheten til å få i meg litt mat på en fast-food restaurant á la McDonalds.
Ett stykk fiskeburger og medium Pepsi for 22 yuan skled ned og så var kroppen klar for videre reise.
Ventehall
Etter å ha inntatt dette bedre måltidet tok jeg videre inn på stasjonsområdet. Et område forsåvidt kun de med billett slapp inn. En ganske grei ordning.
På tavlen hvor togavgangene stod ble man anvist til en ventehall, og mine ventehaller var 7 og 8. Og, her ble man sittende til fem minutter før avgang hvor man da ble sluppet ned på perrongen til toget.
Luften var dårlig og støyen ble bare høyere etterhvert som hallen fylte seg opp. Med dårlig lufting og mye støv fra de nedslitte korridorene inn til ventehallen gjorde at det var tørr luft. Den etterhvert tørre ganen ble slukket med en 0.6l Pepsi til 4 yuan!?! Ja, jeg trodde jo jeg så feil når han holdt opp sine fire fingre for å illustrere hva han skulle ha betalt.
På toget fant jeg setet mitt fort og slang kofferten opp i hattehyllen, og rompa ned på setet. Og, med en fart på 200 km/t tok det ikke lange tiden før jeg befant meg i Suzhou. Igjen ble jeg overfalt av ivrige kinesere som både ville kjøre meg til et hotell og tiggere som ville ha penger.
Jeg stilte meg i en milelang taxikø, men som vanlig hadde kineserne god organisering og effektivitet som gjorde at jeg fort satt i en taxi på vei til hotellet. Og, igjen fikk jeg erfare at en hånd på hornet og en på rattet var vanlig.
Etter ankomst på hotellet ble det bare å dumpe koffertene på rommet og komme seg til hallen hvor Norge skulle ha en treningskamp mot Brasil. Treningskampen kan du lese mer om her!
Det er selvfølgelig mange flere inntrykk jeg har allerede etter kort tid i Kina, og de vil jeg forsøke å dele med deg de neste dagene.
Ikke nok med at det er min store interesse som jeg har brukt mye av min fritid, kanskje for mye hvis en spør de nærmeste, men det er også mitt arbeid.