Det er ny uke og nye muligheter. Og, selv om det regnet på morgenen var det faktisk deilig å traske bortover brygga for å ta morgenstellet i dag. Regnet hadde stoppet og luften var herlig. Og, det var akkurat passe varmt, faktisk ganske friskt!

Herlig helg
Helgen var som de fleste andre helger har vært i år, fylt av håndball. Var en tur i Odense og overvar jubileumskampen mellom Danmark og Norge, samt trekningen av puljene til EM som skal arrangeres i desember i både Danmark og Norge.

Norge vant kampen, som selv om den var uten betydning for annet enn statistikken, ble mer spennende mot slutten enn det så ut til fra start. Men, med solen stekende utenfor var det ikke mer enn et par tusen tilskuere tilstede en varm junidag. De fleste var nok ute og koste seg i solen eller på stranden.

Ni dager til avreise igjen
Apropos sand, så er det kun ni dager igjen til jeg setter kursen mot Tyrkia og Antalya. Verdensmesterskapet i strandhåndball som avvikles og jeg følger selvfølgelig hele arrangementet med kamera og tastatur.

Nå er det kun kvinnelandslaget som er kvalifisert til mesterskapet, men både kvinne- og herrelaget skal være med i en forturnering som også går i Antalya. Og, jeg er også der og dekker det hele. Så det skal bli tolv herlige dager i Antalya med sol, sand mellom tærne og masse god strandhåndball.

Jeg ser frem til dette oppholdet og gleder meg stort! Skal du ut og reise nå i juni, og i tilfelle hvor?

Ja, det var dette Børge Lund sa til meg etter at han hadde vært med å vinne finalen i Champions League foran over 19.000 engasjerte supportere i Lanxess Arena i Køln. Og, jeg kan skjønne at han følte det slik, for det var stort for oss som ikke var på banen også – i alle fall for undertegnede!

Dette er det største jeg noensinne har opplevd innen håndballen hittil!

Den stemningen og det trykket som var i hallen under THW Kiel sine kamper var bare helt rått. Det var tydelig det påvirket alle som var tilstede i hallen. Adrenalinet pumpet på både spillere, media og tilskuere!

Neste år er det også klart for Final 4 i Tyskland, og helgen er allerede huket av i kalenderen!

Har gått en stund siden siste oppdatering i bloggen, men her kommer det en. Er egentlig rart hvordan man kan både få dårlig samvittighet og litt skrivesperre for sin egen blogg mens man leverer masse til sine andre sider.

Bor i båt
Siden sist, så har jeg flyttet inn i min deilige lille Granada 24 seilbåt. Kanskje ikke helt A4, men jeg trives veldig godt. Plassen er ikke stor i en 24-foter, så tankene om en større båt presser på. Men, jeg har det jeg trenger og stortrives.
Har faktisk ikke hatt en eneste dag hvor jeg angrer!

Snart ut og reise igjen
Jeg er jo heldig som kan kombinere noen av mine store interesser med jobb. Jeg reiser rundt og dekker håndball for mine forskjellige håndballmagasin, noe jeg kommer tilbake til litt senere i bloggposten.
I mai ser det ut til å bli en reise til Bucaresti i Romania, og en reise til Køln i Tyskland. Dette er finalen i Champions League for kvinner, og så er det Final 4 (semi og finaler i Championsleague) for herrer i Tyskland.
Ser veldig frem til begge reiser, men tror nok Final 4 helgen blir den som blir husket. Her skal jeg da treffe mange av mine internasjonale venner, noen forretningsforbindelser og så fyller jeg 40 den helgen. Så det er vel en liten fare for at det blir feiret.

Lansert engelskspråklig håndballmagasin
Siden jeg allerede er godt i gang med Norges største håndballmagasin på norsk, så lanserte jeg likeså det engelskspråklige på nett også nå nylig. Det er en “soft release”, det vil si at vi tar det litt som det kommer og ikke er helt ferdig med utforming og trykket det bør være med saker på en slik side. Men, den er nå i alle fall sluppet ut på nett og søkemotorene har begynt å ta tak i den.
Nettmagasinet er www.timeoutmag.com og vil få en papirbror i løpet av året. Papirmagasinet er vi allerede i gang med å jobbe på, og vil bli et av verdens tøffeste håndballmagasin.

Gjennom det siste året halvannet har jeg bygd sakte, men sikkert opp mitt prosjekt Handballmagasinet.no. Det vokser sakte og sikkert dag for dag, uke for uke og måned for måned. Det er hele tiden en progresjon i prosjektet og det er det som holder meg gående.

Over 5.000 fans på facebook
En av verktøyene som har vært godt å ha er fansiden på facebook. I september 2009 bestemte jeg meg for å opprette fansiden og ved god starthjelp fra noen gode venner fikk vi invitert en del håndballfans fra start av. Og, igår passerte siden 5.000 fans, noe jeg er utrolig stolt av og ikke minst ser på som en god motivasjon for videre arbeide.

Fansiden på facebook har vært en fin måte å nå leseren på og ikke minst en grei måte å kommunisere med leserne på i og med at mange bruker mer tid på Facebook enn på eksempelvis mine sider. Det er altså en større mulighet for å treffe leseren der.

Det er etablert en god rutine på bruken av Facebook, så i dag er det mer unormalt å ikke bruke den enn å bruke den. Så jeg kan vel si at den er godt implementert i rutinene her.

Nå sitter jeg her siste kvelden av EM 2010 i Østerrike. Ja, EM i håndball for deg som kanskje ikke er like interessert i håndball som meg.

Jeg har nå fulgt det norske herrelandslaget siden de rett over nyttår, 2.januar, innledet oppkjøringen i Sverige og etter det dro til Danmark og Cimber Sterling Cup.
Derfra gikk turen videre tilbake til Oslo for enda et oppgjør mot Sverige, og derfra direkte til EM i Østerrike.

Så nå sitter jeg her, håndballgutta røk ut torsdag, og jeg har siden fulgt plasseringskampen om 5.plass, semifinaler og dagens finaler. En ganske flott opplevelse selv om man er på jobb.

Ja, for jeg er så heldig at jeg jobber med en av mine store interesser. Jeg driver Handballmagasinet.no hvor jeg reiser verden rundt for å dekke mesterskapshåndball. I desember var jeg i Kina med håndballjentene hvor det var VM, og altså nå i januar har det vært EM for håndballgutta.

Det fine på disse turene er jo at det blir noen byer og mennesker man møter. Så en forsøker så godt en kan å få med seg litt innimellom.

Her i Wien har jeg gått en tur nede i sentrum og beskuet både Stefandomen, Keiserpalasset og flere andre flotte bygninger. Spesielt flott var det her om kvelden hvor min venn Márk Hegedüs tok meg på en liten spasertur nede i sentrum. Vi rakk både en øl på kafe, en ekte bratwürst med tilbehør ved skøytebanen og en hel haug flotte opplyste bygninger.

I Graz fikk jeg både sett litt på en liten gåtur, og ikke minst opplevd nattlivet etter at jeg hadde spist et topp måltid på en av byens bedre restauranter sammen med mange andre gode pressekolleager. En kveld, natt og morgen som minnes. Selv om hele dagen etter var en smule tung.

Men, nå er mesterskapet over og det er nye oppgaver på agendaen. Flyet letter tidlig ettermiddag imorgen, og det skal bli deilig å komme seg videre.

Dagen i dag har ikke vært helt som den skulle. Det er hviledag, kampfri dag, her i Suzhou og det var planlagt et pressetreff med håndballjentene på et utvalgt sted her i Suzhou. Det var jo vel og bra det. Men, språkproblemer og dårlige oversettelser til kinesisk eller en taxisjåfør som ikke visste hvor jeg skulle gjorde at jeg aldri kom meg til dette pressemøtet.

Det vil si, jeg var en tur rundt i området og har en mistanke om at jeg fant tempelet som var meningen vi skulle møtes ved. Men, hørte etterpå at man aldri var i eller ved tempelet av en av mine kollegaer i pressekorpset her nede. Så da gikk mine planer om å snakke med både Kari Mette Johansen og Camilla Herrem om deres enormt gode start på håndball-vm. For disse to superkontrerne har åpnet VM på en super måte og jeg ser virkelig frem til fortsettelsen.

Commercial District
En av fordelen med stedet vi skulle møtes var at dette var i den del av byen som heter Commercial District, noe jeg fort forstod hvorfor når jeg havnet der. Der var det tett med butikker som solgte alt fra Gucci til tv’er og mobiler av lokale merker. Et mekke for de shoppinggale!

Været var ikke det beste for verken å leke turist rundt i bygatene eller noe annet i dag. Og, etter å ha trasket rundt for å se etter håndballjentene og mine kollegaer var jeg allerede rimelig gjennomvåt. Det var en kort tur innom noen av butikkene bare for å konstatere at merkevarene er like dyre som hjemme, og faktisk litt over i enkelte tilfeller!?!

Småirritert, eller kanskje litt mer, praiet jeg en taxi – noe jeg er blitt ganske god på – og dro tilbake til hotellet. Med litt høy puls og irritasjon la jeg meg nedpå en times tid for å sove av meg irritasjonen av å ikke fått de intervjuene jeg skulle i dag.

Etter å ha sovet og jobbet litt igjen tok jeg meg en liten gåtur i kveldsmørket i de nærmeste kvartalene for å snuse inn litt av kveldslivet i millionbyen. Ja, for det bor faktisk over 6 millioner i hele Suzhou. En enorm by med mye trafikk, støy og mennesker over alt du snur deg.
Litt uvant, men det er også veldig sjarmerende på sin måte.

Klokken nærmer seg 23.00 lokal tid her (16.00 hjemme i Norge) og jeg går med noen små planer om å komme tidlig i seng, noe jeg ikke gjorde sist natt og derfor er nok søvn en liten mangelvare.

I morgen er det første “virkelige” kamp her i VM for de norske jentene. Ungarn skal forsøke å slå oss, noe jeg tviler sterkt på at de gjør. Jeg tror de norske jentene vinner med 13 mål i morgen.

Da er jeg kommet meg frem til Kina. Etter en lang reise som var både kjedelig og slitsom så kom jeg da meg endelig frem.

Nå er det håndball-vm og mitt prosjekt Handballmagasinet.no som står på agendaen de snaue tre ukene jeg skal være her.

Jeg vil forsøke å formidle mine inntrykk underveis i bloggen i tillegg til artiklene og bildene jeg skriver på Handballmagasinet.no.

Reisen
Jeg startet reisen onsdag morgen hvor jeg satte meg i bilen i morgenrushet for å komme meg til Gardermoen. Parkerte et godt stykke unna selve flyplassen, så jeg måtte vente på bussen som fraktet meg inn til terminalen. Og, selvfølgelig skulle dette være den kaldeste morgenen hittil i vinter. Med minus syv kalde på gradestokken stod jeg og smådanset mens jeg ventet på bussen.

Inne på selve flyplassen gikk alt smertefritt. Det er jo “gjør-det-selv” på det meste nå, så jeg sjekket inn – leverte bagasjen og skled rett igjennom sikkerhetskontrollen. Omtrent ingen venting, i alle fall ikke mer enn at selv en med liten smak for køer kunne klare det.

Oslo-London-Shanghai
Siden Norge er et lite land har vi ikke noen direkteruter til Shanghai og jeg valgte da å fly via London med British Airways. Dette var selvfølgelig mye fordi det var et av de rimeligste alternativene. Som gründer er man opptatt av å få mest mulig ut av hver krone som skal ut av kassen.

Flyturen til London gikk ganske så fint, bortsett fra det kvarteret vi ble forsinket da vi ikke fikk lande med en gang. Om det var det tette været eller om det var andre ting er jeg fremdeles litt usikker på, men med opprinnelig kun en time mellom landing på Heathrow og take-off til Shanghai ble det selvfølgelig nå strake veien gjennom nye sikkerhetskontroller og mot boarding.

Jeg rakk boarding før de eventuelt begynte å kalle meg opp og fant min vinduesplass rett bak venstre vinge. Og, hadde det ikke vært for han som hele tiden skulle plante et bein i seteryggen så hadde dette vært en helt grei sitteplass.

Lite søvn
Og, på grunn av denne karen i setet bak meg ble det lite søvn da han klarte å kjøre beinet, eller hva det nå var, inn i seteryggen hver gang jeg var på vei inn i drømmeland.
Selvfølgelig var det heller ikke enkelt å sovne når man vanligvis ikke er i seng så tidlig hjemme heller, så her ble det landing i Shanghai uten søvn. Noe det heller ikke ble noe av før kvelden lokal tid kom.

En helt annen kultur
Etter landing i Shanghai var det utfylling av skjemaer. Både en erklæring på at jeg var frisk som en fisk, og en innreiseseddel.
Alt gikk som et smurt oljemaskineri gjennom kontroller og bagasjehenting. Nå var det på tide å komme seg videre til destinasjonen Suzhou.

Arrangøren av håndball-vm hadde heldigvis laget en kort og grei forklaring på hva som beste reisevei for å komme seg til Suzhou. Jeg valgte den rimelige måten. Buss og tog!

Jeg fulgte skiltene mot buss nr 5 som skulle ta meg inn til Shanghai Railwaystation og allerede her fikk jeg en liten smak på hva som skulle vente meg videre. Sjåfører! For her var det en ivrig, pent kledd, kar som gjerne ville kjøre meg inn til togstasjonen for 150 yuan. Og, siden jeg allerede hadde bestemt meg for å ta bussen takket jeg pent nei til han, selv om han gjorde et par spede forsøk etterpå også.

Bussen kom og jeg betalte de 22 yuan for bussbilletten inn til byen. Og, det var her jeg skulle merke at det var stor forskjell på norsk og kinesisk kultur. For her var det tydeligvis den sterkestes rett til å komme seg frem i trafikken.

Med en hånd på rattet og den andre på hornet gasset bussjåføren seg gjennom trafikken. Og, selv om det var som sild i tønne var det bare å legge seg på hornet og snirkle seg mellom bilene fra fil til fil og gjerne midt i mellom filene.
At jeg satt litt spent på når det skulle smelle var vel bare fornavnet. Men, etter en drøy time var vi fremme ved togstasjonen hvor en gjeng med enda mer salgsivrige sjåfører stod og ventet. Igjen var det å avslå da jeg hadde bestemt meg for å ta toget.

På togstasjonen var det en hel hall med selvbetjente billettautomater. Og, der stod jeg i kø og se den ene kineser etter den andre trøble med å bestille seg en billett. Kunne det virkelig være så vanskelig å bestille seg en billett var tankene som rant gjennom hodet mitt. Tenk om jeg havner på galt sted.
Men, heldigvis var det også engelsk språk, og en rimelig grei automat å bestille på – så 1-2-3 tastetrykk og betaling så stod jeg der med en togbillett til Suzhou for 26 yuan. Dette var da en økonomibillett som sikret meg en reservert sitteplass. De to andre alternativene var business og ståplass.

Siden de to første togene var utsolgt ble det et par timer å vente, noe som forsåvidt var greit. Da fikk jeg muligheten til å få i meg litt mat på en fast-food restaurant á la McDonalds.

Ett stykk fiskeburger og medium Pepsi for 22 yuan skled ned og så var kroppen klar for videre reise.

Ventehall
Etter å ha inntatt dette bedre måltidet tok jeg videre inn på stasjonsområdet. Et område forsåvidt kun de med billett slapp inn. En ganske grei ordning.

På tavlen hvor togavgangene stod ble man anvist til en ventehall, og mine ventehaller var 7 og 8. Og, her ble man sittende til fem minutter før avgang hvor man da ble sluppet ned på perrongen til toget.

Luften var dårlig og støyen ble bare høyere etterhvert som hallen fylte seg opp.  Med dårlig lufting og mye støv fra de nedslitte korridorene inn til ventehallen gjorde at det var tørr luft. Den etterhvert tørre ganen ble slukket med en 0.6l Pepsi til 4 yuan!?! Ja, jeg trodde jo jeg så feil når han holdt opp sine fire fingre for å illustrere hva han skulle ha betalt.

På toget fant jeg setet mitt fort og slang kofferten opp i hattehyllen, og rompa ned på setet. Og, med en fart på 200 km/t tok det ikke lange tiden før jeg befant meg i Suzhou. Igjen ble jeg overfalt av ivrige kinesere som både ville kjøre meg til et hotell og tiggere som ville ha penger.

Jeg stilte meg i en milelang taxikø, men som vanlig hadde kineserne god organisering og effektivitet som gjorde at jeg fort satt i en taxi på vei til hotellet. Og, igjen fikk jeg erfare at en hånd på hornet og en på rattet var vanlig.

Etter ankomst på hotellet ble det bare å dumpe koffertene på rommet og komme seg til hallen hvor Norge skulle ha en treningskamp mot Brasil. Treningskampen kan du lese mer om her!

Det er selvfølgelig mange flere inntrykk jeg har allerede etter kort tid i Kina, og de vil jeg forsøke å dele med deg de neste dagene.

Jeg elsker den perioden vi går inn i nå! Masse håndball, min favoritthobby.

Ikke nok med at det er min store interesse som jeg har brukt mye av min fritid, kanskje for mye hvis en spør de nærmeste, men det er også mitt arbeid.

Ja, for jeg startet et håndballmagasin på nett som jeg nå jobber daglig med. Det vokser seg større og større for hver dag som går, og vi får flere og flere som blir fan av oss på facebook hvor vi i skrivende stund har ca 3500 fans.

Denne fansiden på facebook har vært en god hjelper for å holde dampen oppe og ikke minst motivasjonen på tunge dager. Her oppdaterer jeg med smått og stort, poster litt bilder og svarer på kommentarer så godt jeg kan.

Ut på reise
Nå er det bare tre uker igjen så legger jeg ut på en reise halve jorden rundt. Jeg skal ned til Kina og følge håndballjentene i VM. Dette ser jeg veldig frem til da det både er moro å være på mesterskap, og ikke minst fordi jeg aldri har vært i Kina før.

Denne reisen skal jeg forsøke å blogge om her på bloggen min. I det hele tatt skal jeg forsøke å være litt flinkere til å blogge fremover. Det skjer jo ting hele tiden så det bør være noe å få ned på tastaturet!

Noen flere av mine lesere som skal til Kina og håndball-vm ?

Gjennom mange år som aktiv innen idretten og mitt arbeid med salg i arbeidsdagen er jeg vant med å sette målsetninger og ikke minst proklamere dem ovenfor omverdenen. Jeg ser det rett og slett som en naturlig sak å kunne uttale sine målsetninger og la verden rundt meg få vite om det.

Tidligere i dag var jeg på kick-off for Postenligaen herrer. Ja, vi snakker den gjeveste ligaen innen herrehåndball i Norge. Her var samtlige klubber representert med både trener og en spillererepresentant. Her la klubbene frem sine målsetninger og litt rundt det som skjer i de forskjellige klubbene.

Og, det her vi kommer til kjernen i det jeg har fundert på siden jeg forlot Ullevål tidligere i dag. Det var rett og slett ingen av klubbene som tydelig hadde som målsetning å vinne serien denne sesongen!?!

Vi snakker her om toppidrett hvor prestasjonene og måloppnåelse burde stå i fremste rekke. Og, så klarer man ikke definere og proklamere målet man skal nå. Er det rett og slett fordi man er redd for å mislykkes?

Hvis norsk herrehåndball skal nå opp på samme nivå som kvinnehåndballen må de klare å sette seg konkrete og ambisiøse mål. Og, ikke minst våge å fortelle de rundt seg det!

Nå er det litt tid siden sist jeg blogget, så tenkte jeg skulle legge inn noen ord i dag. Har jobbet en god del med Handballmagasinet.no i det siste og er veldig fornøyd med at Postenligaen for kvinner startet igår.

Så nå arbeides det hardt med innhold, trafikk og å skaffe kommersielle partnere. Dette er både et spennende og tøft arbeide. Er du interessert i håndball burde du ta turen innom nettstedet.

Ellers har jeg bestemt meg for å resirkulere noen av mine gamle gode poster som jeg har hatt på noen av mine andre blogger. Dette er poster som er både nyttige og populære. Så du kan se frem til å lese noen av de her på bloggen i nærmeste fremtid.