Det er midt i ferien og jeg er på tur med mine herlige barn. På seiltur fra Danmark til Norge via svenskekysten. En ferie som både liten og stor har gledet seg til.

Etter å ha ligget en uke i Struer og fikset det mest nødvendige la vi avsted onsdag 7.juli. For første gang skulle jeg forlate søndre del av Limfjorden med min lille gule Granada 24 som har fått navnet “Goldfish”, noe som min yngste synes er et veldig passende navn.

Første stopp på veien ble Løgstør etter ni og halv time med seilas. Her ble vi liggende utenpå en annen seilbåt fra Thisted, “Svott”, som også skulle videre oppover i retning Ålborg.
Løgstør var en trivelig liten havn med et flott serviceanlegg, noe som er flott når man seiler en liten båt uten bad og vanntank.

Ekstra lang dag
Etter å ha vært litt trege om morgenen i Løgstør kom vi ikke avgårde før klokken var halv elleve og vi satte kursen mot første bropassering som var regulert til hver hele og halve time. Sallingsundbroen ble passert og vår ferd oppover det relativt trange farvannet mot Ålborg gikk for motor.

Grunnen til at jeg nevner Ålborg er at dette var satt som vår destinasjon for dagen. Ålborg havn var satt som destinasjon, noe som senere skulle vise seg å ikke være noen gjestehavn, og etter å ha passert både en jernbanebro og en bilbro med reguleringer på tidene valgte vi å fortsette til Hals selv om det gikk mot kveld.

Etter å ha vært på vannet i elleve timer ankom vi Hals halv ti på kvelden og fikk kilt oss inn på en ganske grei plass et stykke inne i havnen.
Her var det et yrende liv da det var Skansefest og marked, samt at det var mye båtfarende. Både barna og far likte seg så godt at vi ble noen dager i Hals før vi satte kursen videre.

Ut i åpent hav
Søndag morgen var det på tide å komme seg videre på ferden og kursen ble satt mot Læsø. Vesterø havn ble tastet inn på gps’en og vi la på vei utover mot Kattegat. Dette gjorde vi samtidig som regnet og et flashende lynvær kom. Med lynet blinkende foran oss i Kattegat var det ikke vanskelig å snu og legge seg på vent i havnen.

Frokosten som allerede var smurt kvelden før ble inntatt og klokken ble fort halv ti, samt at uværet hadde gitt seg. Igjen var vi på vei og Kattegat lå foran oss med deilig sjø og en helt grei vind for oss ferske seilfarere.

Sett bort fra en liten skur midt ute i Kattegat var det en virkelig flott seilas på flott sjø som ikke gjorde turen nevneverdig ubehagelig.

Bading, nye venner og herlig vær
Oppholdet på Læsø ble fort noen dager lenger enn først planlagt. Min yngste fant seg et par lekekamerater i en av nabobåtene og været var ganske godt, selv om det også viste seg fra sin våte side noen timer i løpet av de fem dagene vi ble liggende i Vesterø havn.

Det dårlige været ble utnyttet med museumsbesøk og en tur til saltsyderiet hvor de utvinner salt. Selvfølgelig ble det kjøpt med Læsøsalt som siden er blitt benyttet både i og på maten til stor nytelse.

Mot skjærene og ukjente farvann
Fra Læsø begynte vi turen nordover mot den svenske kysten. Vinga fyr på utsiden av Gøteborg ble satt som mål og på denne turen fikk vi både vind og sjø som gjorde at vi storkoste oss på den nesten åtte timer lange turen.
Havnen på Vinga var en liten og trivelig havn som ble ivaretatt av frivillige fra Vingas Vänner.

Her var det utedo, i flislagte toaletter, en liten kiosk og en koselig krok med tak over for hyggelig samvær på kvelden. Og, når klokken ble ni på kvelden var det allsang med populære Evert Taube viser.
Evert Taube vokste opp på Vinga fyr sammen med sin far som var fyrvokter på øya og artistvalget falt derfor naturlig. Forsanger var en norsk kar fra Nesodden som hvert eneste år dro rundt og underholdt kun for fornøyelsens skyld.

I denne havnen var det hyggelig for både liten og stor ombord i Goldfish. Og, sosialt samvær med andre seilere ble pleiet over god drikke på kvelden.

Det ble tid til både besøk i fyrtårnet, bading på øya og så ble fiskelykken forsøkt med kun en Berggylte som resultat.

Fra Vinga fyr gikk vi videre til det populære turiststedet Marstrand hvor vi nå er.

Det er ny uke og nye muligheter. Og, selv om det regnet på morgenen var det faktisk deilig å traske bortover brygga for å ta morgenstellet i dag. Regnet hadde stoppet og luften var herlig. Og, det var akkurat passe varmt, faktisk ganske friskt!

Herlig helg
Helgen var som de fleste andre helger har vært i år, fylt av håndball. Var en tur i Odense og overvar jubileumskampen mellom Danmark og Norge, samt trekningen av puljene til EM som skal arrangeres i desember i både Danmark og Norge.

Norge vant kampen, som selv om den var uten betydning for annet enn statistikken, ble mer spennende mot slutten enn det så ut til fra start. Men, med solen stekende utenfor var det ikke mer enn et par tusen tilskuere tilstede en varm junidag. De fleste var nok ute og koste seg i solen eller på stranden.

Ni dager til avreise igjen
Apropos sand, så er det kun ni dager igjen til jeg setter kursen mot Tyrkia og Antalya. Verdensmesterskapet i strandhåndball som avvikles og jeg følger selvfølgelig hele arrangementet med kamera og tastatur.

Nå er det kun kvinnelandslaget som er kvalifisert til mesterskapet, men både kvinne- og herrelaget skal være med i en forturnering som også går i Antalya. Og, jeg er også der og dekker det hele. Så det skal bli tolv herlige dager i Antalya med sol, sand mellom tærne og masse god strandhåndball.

Jeg ser frem til dette oppholdet og gleder meg stort! Skal du ut og reise nå i juni, og i tilfelle hvor?

Ja, det var dette Børge Lund sa til meg etter at han hadde vært med å vinne finalen i Champions League foran over 19.000 engasjerte supportere i Lanxess Arena i Køln. Og, jeg kan skjønne at han følte det slik, for det var stort for oss som ikke var på banen også – i alle fall for undertegnede!

Dette er det største jeg noensinne har opplevd innen håndballen hittil!

Den stemningen og det trykket som var i hallen under THW Kiel sine kamper var bare helt rått. Det var tydelig det påvirket alle som var tilstede i hallen. Adrenalinet pumpet på både spillere, media og tilskuere!

Neste år er det også klart for Final 4 i Tyskland, og helgen er allerede huket av i kalenderen!

Har stått opp til et herlig vær og er ganske så snart klar til avgang. I dag er det reise i bil som står på planen.

Anledningen for en lang bilreise, 800 kilometer, er en av de største begivenhetene i Europeisk klubbhåndball – Final4! Final4 er semifinaler og finaler i Champions League for herrer, og dette er noe jeg ser veldig frem til.

Dessverre er det ingen norske lag med, men Norge er representert gjennom både Børge Lund som spiller for THW Kiel, og de norske dommerne Øie/Høgsnes. Så det blir en norsk “touch” på ting dere nede uansett. I tillegg vet jeg at det er noen grupperinger med nordmenn som reiser ned for å overvære denne håndballfesten som er en god avslutning på en lang håndballsesong.

Tar aldri slutt
Men, når jeg sier det er slutten på en lang håndballsesong er det jo bare halve sannheten, for neste sesong samt beach-håndball-sesongen er jo allerede godt i gang.

Sist helg dekket jeg oppkjøringen til de norske beachjentene og ble kjent med dem før kursen settes sydover mot Tyrkia i midten av juni. Hele siste halvdel av juni blir med sand mellom tærne og solen stekende fra himmelen forhåpentligvis. Da er det VM i beach-håndball i Antalya, samt en liten forturnering som skal dekkes.

Har gått en stund siden siste oppdatering i bloggen, men her kommer det en. Er egentlig rart hvordan man kan både få dårlig samvittighet og litt skrivesperre for sin egen blogg mens man leverer masse til sine andre sider.

Bor i båt
Siden sist, så har jeg flyttet inn i min deilige lille Granada 24 seilbåt. Kanskje ikke helt A4, men jeg trives veldig godt. Plassen er ikke stor i en 24-foter, så tankene om en større båt presser på. Men, jeg har det jeg trenger og stortrives.
Har faktisk ikke hatt en eneste dag hvor jeg angrer!

Snart ut og reise igjen
Jeg er jo heldig som kan kombinere noen av mine store interesser med jobb. Jeg reiser rundt og dekker håndball for mine forskjellige håndballmagasin, noe jeg kommer tilbake til litt senere i bloggposten.
I mai ser det ut til å bli en reise til Bucaresti i Romania, og en reise til Køln i Tyskland. Dette er finalen i Champions League for kvinner, og så er det Final 4 (semi og finaler i Championsleague) for herrer i Tyskland.
Ser veldig frem til begge reiser, men tror nok Final 4 helgen blir den som blir husket. Her skal jeg da treffe mange av mine internasjonale venner, noen forretningsforbindelser og så fyller jeg 40 den helgen. Så det er vel en liten fare for at det blir feiret.

Lansert engelskspråklig håndballmagasin
Siden jeg allerede er godt i gang med Norges største håndballmagasin på norsk, så lanserte jeg likeså det engelskspråklige på nett også nå nylig. Det er en “soft release”, det vil si at vi tar det litt som det kommer og ikke er helt ferdig med utforming og trykket det bør være med saker på en slik side. Men, den er nå i alle fall sluppet ut på nett og søkemotorene har begynt å ta tak i den.
Nettmagasinet er www.timeoutmag.com og vil få en papirbror i løpet av året. Papirmagasinet er vi allerede i gang med å jobbe på, og vil bli et av verdens tøffeste håndballmagasin.

Gjennom det siste året halvannet har jeg bygd sakte, men sikkert opp mitt prosjekt Handballmagasinet.no. Det vokser sakte og sikkert dag for dag, uke for uke og måned for måned. Det er hele tiden en progresjon i prosjektet og det er det som holder meg gående.

Over 5.000 fans på facebook
En av verktøyene som har vært godt å ha er fansiden på facebook. I september 2009 bestemte jeg meg for å opprette fansiden og ved god starthjelp fra noen gode venner fikk vi invitert en del håndballfans fra start av. Og, igår passerte siden 5.000 fans, noe jeg er utrolig stolt av og ikke minst ser på som en god motivasjon for videre arbeide.

Fansiden på facebook har vært en fin måte å nå leseren på og ikke minst en grei måte å kommunisere med leserne på i og med at mange bruker mer tid på Facebook enn på eksempelvis mine sider. Det er altså en større mulighet for å treffe leseren der.

Det er etablert en god rutine på bruken av Facebook, så i dag er det mer unormalt å ikke bruke den enn å bruke den. Så jeg kan vel si at den er godt implementert i rutinene her.

Jeg har hundre oppgaver å gjøre og da handler det ofte om å være effektiv. Noen ganger er jeg kjemopeeffektiv og andre ganger er jeg ikke så effektiv. Dette handler jo ofte om metoder man bruker og ikke minst fokus.

Men, så handler det jo også om hvor fort man skriver og hvor effektiv man er på tastaturet. Jeg må jo innrømme at jeg ikke har lært noen “touch-metode” på skolen, så den er meget selvlært.

Så med fare for å drite meg skikkelig ut her så tok en liten artig skrivetest som jeg tenkte jeg skulle dele med deg.

58 Ord

Speedtest

Da er bare spørsmålet – er du raskere enn meg? Og, svaret blir vel at mange er nok mye raskere enn meg….

Jeg følte nå for å skrive noen ord om det jeg tenker rundt blogging og den utviklingen bloggemiljøet har tatt. Og, det som utløste det var Thomas Moen sin bloggpost om “Bloggplakaten” som skal være en “vær varsom” plakat – på linje med pressens vær varsom plakat.

Og, det er da jeg begynner å tenke på at kanskje blogging mister litt av sin frihet som var utgangspunktet for blogging. En dagbok hvor du kunne skrive hva pokker du ville, uten å tenke på språkbruk, objektivitet og alle andre hensyn den tradisjonelle pressen må ta.

Jeg er ikke umiddelbart negativ eller positiv til denne “bloggplakaten”, men føler det dukker opp en del spørsmåltegn om hvor blogging er på vei hen. For flere og flere bloggere blir jo “profesjonelle” med manager og fete honorarer.

Blir ikke da blogging bare en annen måte å drive et webmagasin på? En organisasjon som bare har andre benevnelser på titler og  fremgangsmåte?

Bloggeren er den gamle journalisten. Bloggmanageren er den gamle salgs og markedssjefen.

Ikke noe galt i det – eller er det!?!

Som du kanskje skjønner sitter jeg med flere spørsmål enn svar akkurat nå og er spent på i hvilken retning dette tar. Hva tror du?

Nå sitter jeg her siste kvelden av EM 2010 i Østerrike. Ja, EM i håndball for deg som kanskje ikke er like interessert i håndball som meg.

Jeg har nå fulgt det norske herrelandslaget siden de rett over nyttår, 2.januar, innledet oppkjøringen i Sverige og etter det dro til Danmark og Cimber Sterling Cup.
Derfra gikk turen videre tilbake til Oslo for enda et oppgjør mot Sverige, og derfra direkte til EM i Østerrike.

Så nå sitter jeg her, håndballgutta røk ut torsdag, og jeg har siden fulgt plasseringskampen om 5.plass, semifinaler og dagens finaler. En ganske flott opplevelse selv om man er på jobb.

Ja, for jeg er så heldig at jeg jobber med en av mine store interesser. Jeg driver Handballmagasinet.no hvor jeg reiser verden rundt for å dekke mesterskapshåndball. I desember var jeg i Kina med håndballjentene hvor det var VM, og altså nå i januar har det vært EM for håndballgutta.

Det fine på disse turene er jo at det blir noen byer og mennesker man møter. Så en forsøker så godt en kan å få med seg litt innimellom.

Her i Wien har jeg gått en tur nede i sentrum og beskuet både Stefandomen, Keiserpalasset og flere andre flotte bygninger. Spesielt flott var det her om kvelden hvor min venn Márk Hegedüs tok meg på en liten spasertur nede i sentrum. Vi rakk både en øl på kafe, en ekte bratwürst med tilbehør ved skøytebanen og en hel haug flotte opplyste bygninger.

I Graz fikk jeg både sett litt på en liten gåtur, og ikke minst opplevd nattlivet etter at jeg hadde spist et topp måltid på en av byens bedre restauranter sammen med mange andre gode pressekolleager. En kveld, natt og morgen som minnes. Selv om hele dagen etter var en smule tung.

Men, nå er mesterskapet over og det er nye oppgaver på agendaen. Flyet letter tidlig ettermiddag imorgen, og det skal bli deilig å komme seg videre.

Dagen i dag har ikke vært helt som den skulle. Det er hviledag, kampfri dag, her i Suzhou og det var planlagt et pressetreff med håndballjentene på et utvalgt sted her i Suzhou. Det var jo vel og bra det. Men, språkproblemer og dårlige oversettelser til kinesisk eller en taxisjåfør som ikke visste hvor jeg skulle gjorde at jeg aldri kom meg til dette pressemøtet.

Det vil si, jeg var en tur rundt i området og har en mistanke om at jeg fant tempelet som var meningen vi skulle møtes ved. Men, hørte etterpå at man aldri var i eller ved tempelet av en av mine kollegaer i pressekorpset her nede. Så da gikk mine planer om å snakke med både Kari Mette Johansen og Camilla Herrem om deres enormt gode start på håndball-vm. For disse to superkontrerne har åpnet VM på en super måte og jeg ser virkelig frem til fortsettelsen.

Commercial District
En av fordelen med stedet vi skulle møtes var at dette var i den del av byen som heter Commercial District, noe jeg fort forstod hvorfor når jeg havnet der. Der var det tett med butikker som solgte alt fra Gucci til tv’er og mobiler av lokale merker. Et mekke for de shoppinggale!

Været var ikke det beste for verken å leke turist rundt i bygatene eller noe annet i dag. Og, etter å ha trasket rundt for å se etter håndballjentene og mine kollegaer var jeg allerede rimelig gjennomvåt. Det var en kort tur innom noen av butikkene bare for å konstatere at merkevarene er like dyre som hjemme, og faktisk litt over i enkelte tilfeller!?!

Småirritert, eller kanskje litt mer, praiet jeg en taxi – noe jeg er blitt ganske god på – og dro tilbake til hotellet. Med litt høy puls og irritasjon la jeg meg nedpå en times tid for å sove av meg irritasjonen av å ikke fått de intervjuene jeg skulle i dag.

Etter å ha sovet og jobbet litt igjen tok jeg meg en liten gåtur i kveldsmørket i de nærmeste kvartalene for å snuse inn litt av kveldslivet i millionbyen. Ja, for det bor faktisk over 6 millioner i hele Suzhou. En enorm by med mye trafikk, støy og mennesker over alt du snur deg.
Litt uvant, men det er også veldig sjarmerende på sin måte.

Klokken nærmer seg 23.00 lokal tid her (16.00 hjemme i Norge) og jeg går med noen små planer om å komme tidlig i seng, noe jeg ikke gjorde sist natt og derfor er nok søvn en liten mangelvare.

I morgen er det første “virkelige” kamp her i VM for de norske jentene. Ungarn skal forsøke å slå oss, noe jeg tviler sterkt på at de gjør. Jeg tror de norske jentene vinner med 13 mål i morgen.