Alt handler om å ikke leve det jeg anser som et kjedelig A4-liv hvor man er på kontoret fra åtte til fire, og tilbringer mye av tiden på sofaen hjemme. Det er ikke helt meg.

Jeg liker utfordringer! Som da jeg la ut på seilas med seilbåten fra Danmark til Norge uten å ha seilt tidligere. Learning by doing – er vel et ordspråk jeg lever mye etter. Og, ikke minst mitt motto – ALT ER MULIG!

Her på gården hvor jeg bor sammen med min far, min søte samboer og mine to yngste barn er det et yrende liv om dagen. I stallen laget jeg en hønsegård hvor jeg nå har 62 høner og en hane i skrivende stund. I tillegg har vi idag 11 kaniner, 2 voksne og to kull med kaninbarn. Et kull med 5 kaniner som kom 2.mars og et kull på 4 kaniner som kom 2.april.
Nå kommer det også et nytt kull i løpet av en ukes tid, så da blir kaninfamilien enda større. Så her må det snekres bur på bur. Jeg lagde først to bur til kaninene, men det ble fort for lite så nå lagde jeg to store kaninreoler som hver seg kan inndeles i fire bur, eller to store hvor flere kaniner kan gå sammen.
Jeg har fått utfordret mine snekkerkunnskaper og gjort litt fysisk arbeide, noe som er deilig når man bare sitter foran skjermen store deler av tiden.

Den store bekreftelsen på at jeg er blitt bonde må jo være det nylige innkjøpet av traktor, for støvlene hadde jeg allerede. En god gammel David Brown 990 fra 1967 skal nå gjøre det tyngste arbeidet på gården. Nå om dagen er vi igang med å pløye opp et gjengrodd jorde vi har her. Der skal poteter, gulrøtter, løk, purre og masse annet deilig dyrkes så vi kan få masse gode egendyrkede grønnsaker til både oss og dyrene gjennom hele vinteren.

Jeg storkoser meg med både dyrene og alt vi setter igang av prosjekter her, selv om det til tider kan bli både lange og slitsomme dager. På listen over nye prosjekter står det både anskaffelse av flere dyr og bygging av hønsehus ute i forbindelse med en større luftegård hønene skal være i.

Vi er på god vei til å oppfylle de fleste kravene til økologisk hold av dyrene, noe som er både spennende og morsomt. Økologisk hold er jo egentlig bare tilbake til god gammel drift av en gård.

Egentlig er det merkelig å tenke på hvordan vi både kan forandre oss og tilpasse oss miljø og stiuasjon vi er i. Jeg er vel en ganske typisk bygutt som har hatt asfalt og kunstige dekker under føttene i de fleste årene av mitt liv, ikke interessert meg så mye om alt miljøpratet og nå befinner meg på det tjukkeste bondelandet i Danmark og er nær på å drive et økologisk landbruk.

Jeg har mange prosjekter og planer for fremtiden her på gården, men vil ikke fortelle så mye mer akkurat nå. Men, følg med på bloggen fremover så skal jeg både fortelle og vise deg hva vi driver med her på gården.

Har du noen dyr, eller driver du kanskje med dyrking av grønnsaker? Fortell meg gjerne litt om det i kommentarfeltet, så kanskje vi kan utveksle noen tips og erfaringer.

Selve høydepunktet med de franske jagerflyene lot imidlertid vente på seg der folk hadde tatt oppstilling allerede klokken 13.00. For våre franske venner ankom ikke før litt over klokken 17.00, og ventetiden var lang og fylt med små drypp av andre flyshow omtrent en gang i timen.

Inspirasjon
Ettersom jeg fotograferer så mye håndball, kan det være kjekt med litt annen inspirasjon – så jeg tok fotosekk og kamera med meg ut på bryggene for å fotografere flyshowet.

Etter endt dag hadde jeg skutt over 2000 skudd, og det ble da noen greie bilder. Utfordringen var å få skarpe nok bilder, og samtidig få en ok komposisjon der de fløy rett over hodet på meg.

Selv om jeg hadde fotosekken på ryggen, så endte det med at jeg brukte mitt Sigma 150-500mm f5-6.3 gjennom hele dagen. Forsøkte å bruke monopod til å begynne med, men fant ut at det var bedre å bruke det håndholdt. Enda en utfordring i forhold til å holde det stille nok til å få skarphet.

Skulle vært artig å ta bildene med Canon sitt 1Dx som står øverst på ønskelisten min over nye kamerahus for tiden. Dette er dessverre så dyrt at det kommer til å gjøre et solid jafs av kontoen. Fotovideo har det til kr.55.000,-, så hvis noen skulle føle seg kallet til å komme med en gave jeg ville vært evig takknemlig for er det bare å bestille.

Foreløpig får du nøye deg med denne videoen jeg laget på en av de lokale drikkestedene ved Santos Stadion – klubben hvor Pelé spilte i 18 år.

Bading fra båt ved langøyene i Bunnefjorden

Ferien er godt i gang og barna har snart vært her en uke allerede. Og, i dag kom regnværet som var meldt. Men, vi har allerede fått nytt litt av det gode været og tatt turen ut i Bunnefjorden, til Langøyene, hvor vi ankret opp og badet.

Vannet var ikke av det varmeste, men ungene storkoste seg i vannet og så ikke ut til å la seg affisere av det middels tempererte vannet.

Å være seks stykker i en 24-fots seilbåt når regnværet setter inn kan for mange være en stor utfordring. Men, her hos oss er det en utfordring som vi tar på strak arm. Ungene spiller kort, forteller historier og er kreative med andre leker, så her er det ingen som kjeder seg.
Eller det vil si, min yngste – Frida Louise – har selvfølgelig litt andre behov med sine drøye to måneder levetid, og min kjære sørger stort sett for å dekke primærbehovene der. Noe som igjen gjør at far kan få unna noen arbeidsoppgaver og ikke minst en liten bloggpost.

Sist år var vi på tidenes ferie, med seilas fra Danmark til Norge, mens i år blir vi her i Oslofjorden og kommer stort sett til å ta noen dagsturer rundt om.

Etter å ha vært på en shoppingrunde, med både skikkelig shoppoing og vinduesshopping, lagde jeg meg en god lunsj bestående av indrefilet av svin, pesto, tomater og et par skiver med olivenbrød. En enkel og god lunsj sammen med en boks Tuborg.

Slik lagde jeg “kapteinens svinegode pestolunsj”:

To skiver olivenbrød smurt med pesto av basilikum, stekes lett på begge sider i panna. Pesto på begge sider. Legg skivene på en tallerken, legg tomatskiver på brødskiven, dryss en klype sjøsalt fordelt på begge skiver.

Smør litt pest på indrefileten når du steker den, når den er ferdig skiver du den opp i passende stykker og fordeler på de to skivene.

Ta en iskald boks med Tuborg og nyt et godt måltid.

Bon apetit!
Gjennomstek indrefileten og del den opp i skiver.

Men, nå er heldigvis isen på god vei vekk og det nærmer seg årets første seiltur farlig fort. Det skal bli deilig. Å føle vinden i ansiktet og håret samtidig som vinden blafrer i seilene. Å føle at man glir avgårde uten motordur er bare herlig!

En annen ting som er herlig, spesielt om sommeren, er salat. Og, idag lagde jeg en salat i stedet for en fet middag. En skikkelig god salat som både var mettende og sunn.

Her får du oppskriften:

Kapteinens tunfisk- og pastasalat

Kapteinens tunfisk- og pastasalat
Fersk spinat
Ruccola salat
Tomater
Løk
Pasta (skruer, skjell e.l.)
Tunfisk i olje
Sjøsalt

Hvor mye du skal ha av hver er avhengig av hvor mange du skal lage til. Men, ønsker du å lage 3-4 porsjoner holder det med 2-3 never av hver av spinat og ruccola, to store tomater, en halv løk, 2-300g pasta og et par bokser tunfisk.

Ta tunfisken med olje

og hell opp i en bolle. Riv spinat og ruccola opp i mindre biter og legg opp i bollen. Hakk tomaten i passende biter, og hakk løken i små biter.

Pasta kan det være smart å koke opp i litt god tid og la den kjøle litt ned. Ha pasta opp i bollen til slutt og bland alt sammen.

Til slutt tar du et par gode klyper med sjøsalt og har oppi og blander rundt et par ganger til slutt.

Salaten serveres med noe godt å drikke til og brød hvsis man ønsker det.

Bon apetit!

Mange blir nesten litt måpende når de får vite at man bor i båt, og andre vet ikke helt hva de skal si. Men, når de får summet seg så har alle et standard spørsmål;

- Er det ikke kaldt å bo i båt?

Nei, det er ikke kaldt å bo i båt! Hvorfor skulle det være det?

Vi varmer opp båt på samme måte som alle andre varmer opp sine hus, leiligheter, hytter etc. Ingen grunn til å fryse her.

Det å bo i båt er selvfølgelig annerledes enn å bo i en leilighet. Vi har verdens største svømmebasseng, natur og dyreliv tett innpå oss og så har vi den store friheten. Liker jeg ikke naboen kan jeg flytte på dagen!

Nå er ikke det noe problem. Det er verdens beste naboer vi har her på brygga. Her møtes vi på brygga til en snakk, eller går på besøk til hverandre for en matbit og litt god drikke. Og, alle er veldig behjelpelige når det er noe. Det er ikke som i nabolagene på land hvor folk omtrent ikke kjenner hverandre.

Livet som båtboer er rett og slett herlig!

Kunne du tenkt deg å bå i båt?

For min nye kjæreste, Bernadeth, har bolle i ovnen – ja, hun er gravid rett og slett. Hele ti uker på vei og vi kan snart kalle det en baby med rette. Det vokser, lager kvalme – bokstavelig talt – og nærmer seg en liten skapning som en gang på vårparten skal få se verden med egne øyne.

Da har jeg sagt – ropt det ut til hele verden og det var deilig! Noen ganger er det ekstremt deilig å få dele, og dette hadde jeg lyst til å dele med hele verden!

Da ferien startet var jeg rimelig spent på hvordan det skulle gå med å være samlet i en hel måned i en 24 fot liten seilbåt. Ville det bli for trangt, ville vi gå hverandre på nervene eller ville det rett og slett bli kjedelig for barna!?!

Mine bekymringer skulle vise seg å være helt grunnløse, for ferien og turen over Kattegat, oppover i den svenske skjærgården og på tur over Skagerak, samt Oslofjorden, ble en suksess! Ikke bare at vi opplevde mye, men jeg har noen ekstremt snille barn som spiller godt på lag.

Vinga fyr – et høydepunkt i ferien
I løpet av ferien la vi til i et dusin havner, og for meg var nok høydepunktet Vinga fyr ved innseilingen mot Gøteborg. Dette var en liten havn med spartanske forhold sett opp mot en del av de andre havnene vi lå i, men det var det flotteste og hyggeligste stedet på vår tur sett med mine øyne.

På Vinga var det ikke dusj og vannklosett, men “utedo” og kroppsvask i sjøen for min del. I en 24-fots seilbåt har vi ikke luksus som stor vanntank og dusj.
Her var det ekte natur, allsang på brygga om kvelden og masse hyggelige mennesker. Allsangen var selvfølgelig da i Evert Taubes spor da han vokste opp på øya sammen med sin fyrvoktende far.
Allsangen ble ledet av en norsk kar som hvert år reiser rundt og spiller litt for hyggens skyld i forskjellige havner. God stemning, god mat og drikke gjorde våre to kvelder på Vinga til mitt høydepunkt i ferien.

Ligge på skrå er kult
Når man seiler handler det jo ofte mye om å ligge på skrå, og noen liker det ikke i det hele tatt. Dette er ikke tilfelle med mine barn. For da jeg spurte hva de husket best, og kanskje likte best med ferien, så var det at vi hadde ligget på skrå.

Som min yngste sa; – Det er kult pappa!

Og, det er faktisk ganske kult å ligge på skrå og bare seile gjennom bølgene med vinden stabilt i seilet. Ingen motorlyd, bare lyden fra vannet, fuglene og sangen vår.
Ja, for sang og latter har det vært mye av på turen. I seks knop med vann til ripa satt vi og sang for full hals alle fire da vi krysset Oslofjorden på vei til Østre Bolærne fra Strømstad. En etappe jeg kommer til å huske for livet, for høyere stemning ombord enn da har vi ikke hatt på hele turen.

Nådde såvidt frem
Bank i bordet, hele turen gikk så og si uten noen form for problemer. Riktignok er seilet sydd en gang i løpet av ferien, og jeg fikk tau i propellen på vei ut fra Käringön. Men, ellers har alt gått helt supert.

Det siste skulle imidlertid vise seg å ha litt konsekvenser da jeg ankom Horten. For her ble det slutt på fremdriften. Med en knops fart nådde jeg ankerbøya, men fikk problemer med å få baugen helt inn til brygga. Med god hjelp fra nabobåter og en ung kar i gummibåt fikk vi nå fortøyd oss slik vi skulle.

Etter en del sjekking frem og tilbake, dykker under båten og konsultering med verksted er det mer eller mindre fastslått at båten må på land og girkasse repareres.
Så her ligger jeg i Horten og venter på at motor skal fikses, og at jeg kan få seilt videre innover i Oslofjorden.

På tross av at motor har streiket og jeg nå ligger i Horten, kan jeg med stor selvsikkerhet si at dette har vært tidenes ferie for meg. En ferie jeg aldri kommer til å glemme.

Litt kuriosa:
Båten er en Granada24, vi logget 328 nautiske mil i ferien, med toppfart på 7,7 knop og en snittfart på 3,2 knop.

Etter å ha ligget en uke i Struer og fikset det mest nødvendige la vi avsted onsdag 7.juli. For første gang skulle jeg forlate søndre del av Limfjorden med min lille gule Granada 24 som har fått navnet “Goldfish”, noe som min yngste synes er et veldig passende navn.

Første stopp på veien ble Løgstør etter ni og halv time med seilas. Her ble vi liggende utenpå en annen seilbåt fra Thisted, “Svott”, som også skulle videre oppover i retning Ålborg.
Løgstør var en trivelig liten havn med et flott serviceanlegg, noe som er flott når man seiler en liten båt uten bad og vanntank.

Ekstra lang dag
Etter å ha vært litt trege om morgenen i Løgstør kom vi ikke avgårde før klokken var halv elleve og vi satte kursen mot første bropassering som var regulert til hver hele og halve time. Sallingsundbroen ble passert og vår ferd oppover det relativt trange farvannet mot Ålborg gikk for motor.

Grunnen til at jeg nevner Ålborg er at dette var satt som vår destinasjon for dagen. Ålborg havn var satt som destinasjon, noe som senere skulle vise seg å ikke være noen gjestehavn, og etter å ha passert både en jernbanebro og en bilbro med reguleringer på tidene valgte vi å fortsette til Hals selv om det gikk mot kveld.

Etter å ha vært på vannet i elleve timer ankom vi Hals halv ti på kvelden og fikk kilt oss inn på en ganske grei plass et stykke inne i havnen.
Her var det et yrende liv da det var Skansefest og marked, samt at det var mye båtfarende. Både barna og far likte seg så godt at vi ble noen dager i Hals før vi satte kursen videre.

Ut i åpent hav
Søndag morgen var det på tide å komme seg videre på ferden og kursen ble satt mot Læsø. Vesterø havn ble tastet inn på gps’en og vi la på vei utover mot Kattegat. Dette gjorde vi samtidig som regnet og et flashende lynvær kom. Med lynet blinkende foran oss i Kattegat var det ikke vanskelig å snu og legge seg på vent i havnen.

Frokosten som allerede var smurt kvelden før ble inntatt og klokken ble fort halv ti, samt at uværet hadde gitt seg. Igjen var vi på vei og Kattegat lå foran oss med deilig sjø og en helt grei vind for oss ferske seilfarere.

Sett bort fra en liten skur midt ute i Kattegat var det en virkelig flott seilas på flott sjø som ikke gjorde turen nevneverdig ubehagelig.

Bading, nye venner og herlig vær
Oppholdet på Læsø ble fort noen dager lenger enn først planlagt. Min yngste fant seg et par lekekamerater i en av nabobåtene og været var ganske godt, selv om det også viste seg fra sin våte side noen timer i løpet av de fem dagene vi ble liggende i Vesterø havn.

Det dårlige været ble utnyttet med museumsbesøk og en tur til saltsyderiet hvor de utvinner salt. Selvfølgelig ble det kjøpt med Læsøsalt som siden er blitt benyttet både i og på maten til stor nytelse.

Mot skjærene og ukjente farvann
Fra Læsø begynte vi turen nordover mot den svenske kysten. Vinga fyr på utsiden av Gøteborg ble satt som mål og på denne turen fikk vi både vind og sjø som gjorde at vi storkoste oss på den nesten åtte timer lange turen.
Havnen på Vinga var en liten og trivelig havn som ble ivaretatt av frivillige fra Vingas Vänner.

Her var det utedo, i flislagte toaletter, en liten kiosk og en koselig krok med tak over for hyggelig samvær på kvelden. Og, når klokken ble ni på kvelden var det allsang med populære Evert Taube viser.
Evert Taube vokste opp på Vinga fyr sammen med sin far som var fyrvokter på øya og artistvalget falt derfor naturlig. Forsanger var en norsk kar fra Nesodden som hvert eneste år dro rundt og underholdt kun for fornøyelsens skyld.

I denne havnen var det hyggelig for både liten og stor ombord i Goldfish. Og, sosialt samvær med andre seilere ble pleiet over god drikke på kvelden.

Det ble tid til både besøk i fyrtårnet, bading på øya og så ble fiskelykken forsøkt med kun en Berggylte som resultat.

Fra Vinga fyr gikk vi videre til det populære turiststedet Marstrand hvor vi nå er.